Artikkelen under er hentet fra årboken for Balsfjord historielag 2006.
LAKSVATN IL - fra skolestrid til skolefri

Det var, ifølge protokollen, 12 personer som møtte da Laksvatn IL ble stiftet 2.juni 1971.
Det betyr at idrettslaget inneværende år, 2006, kan se tilbake på 35 års eksistens.
Egil S. Sørensen ble enstemmig valgt som lagets første leder.
Det har blitt hevdet at strid om stedsvalget for dagens grunnskole på Laksvatn var ett av momentene som framskyndet prosessen med å få etablert et idrettslag i bygda. De som ønsket at skolen skulle plasseres lenger ute i fjorden (i Lavangen), brukte det allerede etablerte Svartnes IL som ett av sine argumenter for å legge skolen dit. Dette kunne man ikke stilltiende sitte og se på lenger inne i fjorden.
I tillegg var det et økende behov for et organisert aktivitetstilbud. Skole skulle uansett bygges. Det ble planlagt å lage ei lysløype, og det var viktig at et idrettslag sto bak en søknad om tippemidler både til lysløypa og til et svømmebasseng i tilknytning til skolen.
Stiftelsesmøtet vedtok at idrettslaget skulle drive med aktiviteter innenfor ski, fotball, håndball og svømming. Medlemskontingenten ble fastsatt til kr.15 for voksne og kr.5 for barn. 

Det er tydelig at spørsmål om økonomi sto sentralt den første tida. Stadige festkomiteer ble utpekt for å arrangere bygdefester og få inntekter. Det ble tatt opp et lån på kr.15.000 til lysløypa, og dette lånet skulle selvsagt betjenes. Det er for øvrig interessant å merke seg at skolens gymsal på ca.15x9m omtales som idrettshallen!
På årsmøtet i 1972 møtte hele 38 medlemmer!, og det ble vedtatt at det skulle opprettes en egen fotballgruppa. Søknad om tippemidler til fotballbane ved skolen ble sendt høsten 1972, og det finnes faktisk et styrevedtak 17/12-72 om at laget skulle kjøpe inn 5 stk. fotballer! Fotballbanen var ferdig anlagt sommeren 1973, så her gikk det fort i svingene. Kanskje var det derfor det kom klager (uklart fra hvem) om plasseringen av banen!
For øvrig var lysløypa så å si ferdig høsten 1972. Laget kjøpte en snøscooter hos familien Oskal i Ramfjord for kr.6500. Offisiell åpning av lysløypa fant sted 10/2-73. Utover på 1970-tallet ble det på Laksvatn arrangert kretsrenn på ski både for voksne og barn! 

På årsmøtet i desember 1973 var lagets medlemstall 67, og kontingenten for barn ble økt fra kr.5 til kr.8. Det er også interessant å merke seg at trenerne for de ulike aktivitetene ble valgt av årsmøtet! En så viktig sak som valg av lagets draktfarger, orange trøye og brun bukse, samt emblemet ( en laks som hopper over en ball), ble imidlertid overlatt til et vanlig styremøte den 17/2-74! Det må også nevnes at allerede i 1974 ble tanken om egen gressbane lansert, og det kom også forslag om oppstart av volleyballaktiviteter. 

Flere aktiviteter så dagens lys i perioden 1974-1977. På trimkveldene kostet det kr.1 å delta, det ble sendt skriv om å få i gang folkebad, og det ble arrangert vennskapskamper for håndballjentene. Egen håndballbane ble det imidlertid aldri noe av.
Det kom også forslag om å lage joggesti og opparbeide et belyst felt for hopp, slalåm og utfor! I 1975 kom det også forslag om å starte en egen skyttergruppe i laget! Deltakelse i Norway Cup ble også lansert som ide samme år. Begge de to siste forslagene ble avvist. Avdøde distriktslege Arnulv Eide fikk fart i arbeidet med å få laget et orienteringskart for Laksvatn-området, og i 1976 ble det anskaffet 1000 o-kart. 

Det er litt usikkert, men Laksvatn IL stilte visstnok med et små/guttelag i organiserte fotball-aktiviteter i 1974. Men først høsten 1975 ble det fart i fotballsatsingen, og i 1976 stilte laget for første gang med et A-lag i fotball. Vi hadde også juniorlag! og småguttelag med i serien. Og idrettslaget var samme år representert på fotballkretstinget.
Året 1976 var uten tvil et merkeår for laget. I tillegg til det overnevnte, arrangerte laget et idrettsshow i en stappfull gymsal på Laksvatn skole. Initiativtaker var Tor-Stein Osland, bergenser og lærer ved skolen. Medlemstallet hadde for første gang passert 200 (208 medl.). Lagets første leder, Egil S. Sørensen, takket samme år av etter 5 års tjeneste. 

I 1977 ble det opprettet en egen volleyballgruppe. Både dame- og herrelaget gjorde det bra og ble kretsmestere i 4.divisjon og hadde gode plasseringer i 3.divisjon i årene som fulgte. Det var mange harde fighter i gymsalen mellom Laksvatn IL og lag som Storfjord, Skibotn, Stor-steinnes, Ringvassøy og Burfjord IL!
Da ei egen svømmegruppe søkte om å bli opprettet i 1978, var det hele 6 undergrupper under lagets hovedstyre/arbeidsutvalg. Det var i det hele tatt bred aktivitet i klubben på slutten av 1970-tallet. På årsmøtet i november 1978 møtte hele 57 medlemmer!, og i 1979 var Laksvatn IL representert med tre aldersbestemte fotballag (11-erlag) i Norway Cup! Satsingen på fotballsida var f.eks. såpass seriøs at A-laget i 1978 ansatte en trener utenfra, Knut Ringbakken fra Furuflaten. Det ble også montert lysanlegg på grusbanen, og laget investerte kr.10000 i egen lagsbuss for å transportere utøverne rundt omkring i fylket. 

Utover på 1980-tallet virket det som idrettslaget hadde ”satt seg”. Laget hadde funnet sin form. Svømmerne hadde gjort det skarpt på kretsnivå, og utøvere fra Laksvatn ILs svømmegruppe oppnådde pallplasseringer Nordsjøstevnet i Stavanger (uoffisielt NM for aldersbestemte utøvere). Fotballen gjorde det også bra. Klubben hadde stor bredde, slik at det var naturlig å bidra med en egen aldersbestemt fotballturnering i Nordkjosbotn idrettshall. I 1985 så ”Laksespretten” dagens lys, en tradisjon som er videreført fram til i dag, under andre navn. En periode hadde vi eget damelag og et B-lag på herresida, og det var mange harde lokalderbyer mellom herrer A-lagene til Laksvatn IL, Breivik IL, Skognes OIL og Lakselvdal/ Sprint.
Håndballen hadde imidlertid slitt og gruppa var formelt nedlagt, men trimaktivitetene blomstret. På onsdagsrennene kunne det være 50-60 deltakere, og mange deltok i turrenn rundt omkring, som for eksempel Reistadløpet. Turgåere for øvrig kunne oppsøke trimkasser som ble plassert i skog-og fjellområdene på Laksvatn. Og Laksvatn IL deltok faktisk 16.mai 1982 med et stafettlag i gateløpet ”Storsteinnes rundt”.
Samme året gikk laget til innkjøp av sine egne overtrekksdrakter (orange/sort). Den brune fotballshortsen ble omtrent samtidig byttet ut med en sort versjon.
Tanken om et eget klubbhus ble lansert, og det ble utarbeidd planer for bygging av en kunstgressbane oppå grusbanen. Det siste kom nok delvis som en følge av at A-laget i 1986 for første gang spilte i kretsens høyeste divisjon (TITO-serien, 3.div.). A-laget spilte til sammen tre år på kretsens høyeste nivå på slutten av 1980-tallet. 

Etter en prosess fram og tilbake endte det med et vedtak i 1990 om at Laksvatn IL skulle bygge naturgressbane på tomta nedenfor skolen. Gressbanen ble offisielt åpnet sesongen 1994. Samtidig hadde klubben innledet et fotballsamarbeid med naboklubben Nordkjosbotn IL. Det endte opp med fotballsammenslutningen Balsfjord FK, en konstellasjon som gjorde det rimelig bra på A-lagsnivå i kretsens høyeste divisjon (4.pl. som best). BFK fikk imidlertid en kort levetid og ble formelt nedlagt i 1999, i praksis allerede i 1998. Etter det har seniorfotballen slitt i motbakke og har vært nødt til å stille lag i samarbeid med naboklubbene. 

I mellomtiden var det et faktum at skiaktivitetene hadde sloknet, og skigruppa ble formelt utmeldt av skikretsen i 1989. Klubben solgte snøscooteren og kvittet seg med bussen sin, nr.2 i rekken. Svømmegruppa gikk egne veier og oppsto som egen klubb i 1991. Den døde også bort etter hvert. 

Inn i det nye århundret kan vi vel slå fast at ting har forandret seg. Barnetallet har gått ned, ungdommen er forduftet, og kampen om barns og unges oppmerksomhet er steinhard. Fra å være et idrettslag hvor noen uegennyttige ildsjeler og dugnadsånden rådde, og der man favnet om svært mange kategorier av aktiviteter og utøvere, er idrettslaget i dag først og fremst et sted for ungene i grunnskolen og deres foreldre. De samler seg om idrettslagets tilbud om ettermiddagen og kvelden når de har skolefri. Tilbudet er nokså smalt. Det sosiale er viktig. Idrettslaget er blitt et møtested. Idrettsprestasjonene er underordnet. Likevel har vi sett noen gode prestasjoner de senere år. Aldersbestemte fotballag har for eksempel blitt avdelings-vinnere og kretsmestere (7-erlag, gutter).
Men tendensen er ganske klar. Ungene, og det dreier seg om rundt 50 % av skolens elever, er i fokus. Så får tiden vise om Laksvatn IL som organisasjon og lokal trivselsfaktor går nye veier eller forblir det den er i dag.